Verdens høyeste fjell!

Utenom alle de høye i Asia så klart..


På lørdag reiste jeg grytidlig (kl 7 gikk bussen) på dagstur fra hovedstaden i provinsen Mendoza til Puente del Inca, som betyr Inkabroen.
Det var et utrolig syn. Er naturen som selv har laget en bro over en varm elv. Inkaene bygde visstnok en spa rett ved den. Og derfor heter den nu på spansk inkabroen. Er vanskelig å beskrive den, men det kommer par bilder her:

Puente del Inca

Under broen

Etter å ha sett den fantastiske skapelsen. Så spiste jeg en stor biff på en av de to restaurantene. Og der var den en som tilbød seg å kjøre meg til Acongagua parken for 50 pesos. Dyrt. Men da slapp jeg hvertfall å vente på bussen som går dit i to timer. Så jeg hoppet med han. Og han kjørte meg helt fram til parken.


Det gikk en sti langs en liten canoyn som Rio Mendoza har laget. Bitteliten elv på bunnen av canyonen. Alle veier du ser her er nydelige. Vakre fjellformasjoner bak deg. Til høyre. Og til venstre. Mens forran er mektige Acongagua!

Jeg gikk et stykke mot det 6962 meter høye fjellet langs en steinete sti. Til jeg kom på toppen av en haug. For å få litt bedre oversikt. Det er når man tar seg tid til å stoppe og trekke inn luft at man virkelig klarer å ta innover seg mektig natur. Jeg ble stående lenge bare å se på Acongagua og fjellformasjonene rundt meg. Til venstre på Acongagua kunne jeg se på fjellet noe som ligner en pyramide. Meget spesielt.

Deretter gikk jeg ned til Laguna los horcones. Nydelig liten lagune. Grønt gjennomsiktig vann. Der satt jeg alene lenge.. Nøt den nydelige naturen. Tok bilder av småfuglene som var rundt meg. Delte kjeksen min med dem. Og så fant jeg i sekken. En kaffelikør! Som jeg hadde kjøpt i Bariloche. Så jeg smakte den for første gang nå. Den var fantastisk god. Mulig at atmosfæren hadde mye å gjøre med det. Men likevel. Beste kaffelikøren jeg noengang har smakt! (Og billigste, 6 pesos, ca 8 kroner) I nydelige omgivelser..

Laguna los Horcones

En av mine kjeksvenner

Landsbyen ved Inkabroen

Flokken med muldyr

Så var det tid for å komme seg tilbake. Jeg gikk langs canyonen til den lille elva helt ned til Puente del Inca. Var en småslitsom men fin spasertur på ca en time. Fikk masse sand i skoen! På slutten av turen traff jeg på en flokk med muldyr.
Vel tilbake i den lille landsbyen slappet jeg av med en velfortjent cola, til bussen tilbake til Mendoza dukket opp.

Carl-Gøran