Vinsmaking i Mendoza

Mendoza.
Største vindistriktet i Argentina.
Og er man her, så er det en ting man må gjøre: Smake vin!

På hostellet er jeg blitt kjent med Stéphanie fra Nederland og Claire fra Sveits, så jeg henger meg på dem på vinsmaking i Maipu. I Maipu er det visstnok mange forskjellige vinbodegaer. Planen er å leie sykkel og å sykle fra bodega til bodega.

Etter en snau halvtime i buss er vi framme i Maipu. Der vi hopper av og kommer til Mr. Hugos sykler. Han leier ut sykkel til 25 pesos, inklusiv gratis vin. Ingen sykkeltur uten vin som det heter!

Under vin konsumeringen kommer vi i snakk med en engelskmann ved navn Matt og tre israelere (en gutt hans kjæreste og hennes venninne). Vi blir enige om å sykle sammen. Så etter å ha tømt vinglasset sykler vi avgårde.

Syklende vinsmakere. Matt og Stéphanie.

Vi tar av til venstre. Etter ca 300 meter så stopper den ene israelske jenta og utbryter: "Kartet til Hugo er feil!". Kjæresten hennes mener at Mr. Hugo må ha vært full da han tegnet kartet. Så etter litt om og men så snur vi da, som kartleseren vil at vi skal. Men som alle vet, så skal man aldri la jenter lese kart. Etter å ha syklet et lite stykke til høyre for Mr. Hugo, så viser det seg at Mr. Hugo hadde rett, og dermed sannsynligvis ikke var full mens han tegnet kartet. I stedet er det nok vår venninne som er en smule brisen, i tillegg har hun som nevnt naturlig nok kartlesningsbegrensninger på grunn av sin naturlige femininitet.

Men denne gangen snur vi ikke, for er en sjokoladefabrikk denne veien. Så da tar vi den først i stedet for den borteste vinbodegaen som planlagt. Det er en bitteliten sjokoladefabrikk. Det koster 15 pesos for smaking av det de lager der og en rundtur.
 

Første smakerunde er olivenolje og diverse delikatesser å ha til brød og/eller salat. Veldig godt! Spesielt en kremost og aubergine pasté. Deretter er det tur for søtsakene. Forskjellige versjoner av Dulce de leche, Argentinas spesialitet. Så kommer den beste delen. Forskjellige likører. Husker ikke hvor mange forskjellige det var, men vi fikk smake på to hver. Alle mennene, inklusive meg selvfølgelig, hadde absinth som en av valgene. Men først smaker vi en sjokoladelikør med diverse andre smaker i. Mmm.. Veldig god..
Mens absinthen er som ventet veldig sterk!
Er et show i seg selv å se hvordan man skal blande den. Med sukker i t-skje som dyppes i absinthen, fø den tennes på. Og deretter røres inn i absinthen.

Claire er klar for damedrink!

Klargjøring av absinthen.

Før

 

Etter

Så får vi touren våres. Det er tidenes korteste tour. Og når jeg sier tidenes korteste, så mener jeg tidenes korteste. Damen viser oss rommet der olivenoljen lages. "Dette er maskinen som olivenoljen lages i." sier hun. Så åpner hun en whiskeytønne: "Lukt på denne." Vi lukter etter tur.
Og det var det. Så bærer det av sted på Mr. Hugos sykler til neste plass.

Tatt fra sykkel i høy fart! (med vin som drivstoff)

Utsiden til bodegaen

Dit er det et godt stykke. Og midt i sykkelturen våres bestemmer Matt seg for å øke farten. Og Stéphanie som er fra Nederland, der sykkel er religion, følger etter. Det betyr jo at "vikingen", som er blitt mitt kallenavn i Mendoza, også følger på. Men desverre så er ikke Israel og Sveits like gode i sykling.

Jeg og den syklende hollenderen følger blindt den spreke engelskmannen. Og mister dermed de andre. Vi venter i en time på Tomasso vinbodegaen. Bestiller så klart vin. Til slutt gir vi opp å vente. Dermed er det på tide med mat. Matt og Stéphanie deler ett brett med gode argentinske oster og skinker. Mens jeg bestiller cordero de Patagonia, lam fra Patagonia. Det smaker himmelsk.

På vei inn

Vi treffer på ei tysk jente som heter Anna. Så melder vi oss på vinsmaking inklusive tour. Det er et par fra England med, en mann fra Tyskland. I tillegg til oss. Store deler av vest-europa er dekket.

Matt, Stéphanie, jeg og Anna

Vinguiden

Den søte lille argentinske tourguiden vår er ekstra interessert i Norge. Hun sier at hun har lyst til å reise dit. For hun ser for seg at det er nydelig der. Samtidig forteller hun om vinene. Og hvordan vi ser om det er en ung eller en gammel vin, i tillegg til hvordan man skal smake den. Før hun plutselig spør hvilket språk vi snakker i Norge. De andre europeerne begynner å le. Jeg forteller henne at det er norsk, og at det ikke er så uvanlig at folk spør. Hun har fortsatt ikke nevnt de andre representerte landene med et ord.

Første vinen jeg smaker er en to år gammel Malbec. Den er god. Deretter en eldre Malbec, tror den er 8 år gammel? Den er enda bedre. Så en to år gammel Cabernet Sauvignon. Og til slutt en dessertvin, som guiden presiserer er hennes klare favoritt. Min favoritt blir Cabernet Sauvignonen.

Deretter blir vi tatt med tour. En skikkelig tour denne gangen. Først viser hun oss drueplantene. Malbec bladene har tre "fingre", mens Cabernet Sauvignon har fem. Deretter får vi se gammeldagse vinmaskiner(?), som nå brukes til lagring. Før touren bærer ned i vinkjelleren med tønner. Igjen begynner hun å snakke om Norge. Hun har vært i et museum et eller annet sted i USA der det visstnok er en slags innledning for mange av verdens land, inklusive Norge. Hva dette museet heter husker jeg ikke, men det er visstnok veldig berømt! Og hun sier at det var særlig en norsk parfyme som hun falt helt for. Men den er ikke mulig å få tak i Argentina. Hun har kun gode ord å si om Norge.
Og da går det opp for meg.. Vinguiden flørter med meg!

Touren fortsetter med visning av støvete gamle flasker som jeg kun har sett på film tidligere. Og avsluttes med at vi får se alle årgangene som bodegaen har produsert. Deretter, glade og fornøyde, og litt småpussete (vi fikk muligheten til å spytte ut vinen, men gjorde noen av oss det? Nei, er du gal!), sykler vi tilbake til Mr. Hugos sykler.