Lang flytur

13 timer tok det fra Frankfurt til Buenos Aires. Var såpass at man ble sliten i sittemusklene.
Jeg hadde egentlig fått vindusplass, men der hadde det satt seg en liten gammel rund dame, som så ganske indiansk ut, eller native american om du vil. Så jeg hadde ikke hjerte til å si til henne at det var min plass. Så jeg tok den som var mot midtgangen, dermed var det et sete mellom oss. På andre siden av midtgangen satt det også en gammel dame, som snakket flytende både spansk og tysk, hun hadde orange hår. Hun så enda eldre ut. Men hun var flink til å gjøre gymnastikk, for å ikke stivne helt. Problemet var bare at samtidig som hun gjorde gymnastikk så slapp hun smygere, og da mener jeg konstant mens hun tok sin tøy og bøy øvelser og holdt seg fast i flysetet sitt. Og hvor tror du hun hadde vendt rumpa?; jo rett mot meg selvfølgelig. Så det ble endel tvangsniffing av tarmgasser som jeg helst kunne vært foruten.

Ettrhvert kom jeg i prat med hun lille runde smilende damen ved vinduet. Hun fortalte at hun bor i Oslo og var på vei til Salta for å besøke slektninger. Salta er nordvest i Argentina. Og hun sa at hun var indiansk, eller det var det jeg trodde hun sa, og gikk ut i fra siden hun så ut som en indianer. Så jeg sa at jeg var same. Og hun nikket, aha, du har rein. Siden hun ikke var spesielt velartikulert i verken engelsk eller norsk så sa jeg ja, jeg har masse rein. Viste seg at hun hadde vært to ganger på Nordkapp, en gang med hurtigruten og en gang med bil. Etterhvert gikk praten over i stillhet, hvilket var like greit siden det ikke var så mye hun kunne si. Så tok hun fram en bok, den hadde spesiell skrift, så jeg måtte spørre hva slags språk det er. Og hun sa hindu, dermed skjønte jeg at hun ikke var indiansk men indisk, og det forklarte også hvorfor hun aldri prøvde å si noe på spansk til meg.

Kl 1905 lørdag lokaltid landet jeg i Buenos Aires. Kriblet i magen i det jeg gikk ut av flyet og inn i flyterminalen.