Litt matprat

Dagens middag

Oi, nå er det snart 14 dager siden forrige innlegg. Skal si tiden flyr! Og takk til dere som følger med og sørger for at jeg orker å skrive flere :)
Dette blogginnlegget skal dreie seg om mat. Så får man se da, om dere blir fristet eller provosert.

I dag (søndag) skulle jeg egentlig med Nico for å se River Plate, en av storlagene fra Buenos Aires, og ikke minst favorittlaget til Nico. Dette er andre gang jeg skulle blitt med han. Forrige gang måtte vi droppe det siden han ble syk stakkars, og denne gangen ble det heller ikke noe, han ble nemlig stemplet på vristen under en fotballkamp i går, så foten var helt blå i dag, og han klarte knapt trø på den.
         Så da gjorde jeg som man ofte gjør når ting ikke går ens vei her i livet; jeg trøstespiste. Dro på en litt dyrere restaurant enn jeg tidligere har gjort. Hva jeg spiste kan dere se på det første bildet. Denne plassen var italiensk inspirert, men jeg gikk som vanlig for argentinsk biff. Når biff er så godt og billig her nede, er det vanskelig å la være.
         Tror det var indrefilet, er ikke helt inne på spansken hva delene av kua angår, med hvitvinsaus, sjampinjonger, bacon og argentinske poteter. Argentinske poteter er selvsagt stekte, alt er stekt her! Kanskje utenom vann til te og kaffe. Det var hvertfall utrolig godt. Og med en liten flaske argentinsk rødvin, flaskevann og tips kom det på 100 pesos, ca 160 kroner.

Så kosten her kan vel knapt kalles sunn. Men godt det er er det! Det går i storfekjøtt til hovedrett, storfekjøtt med brød til forrett, og holdt på å si til dessert, men da er det enten dulche con leche (tror jeg skrev det rett), som er en slags pudding av melk som smaker akkurat som vår norske Hapå. Ellers er det litt for søte kaker og lignende.
          På den annen side, så er det vel ikke så usunt med fetmat og masse kjøtt. Det er jo stekte poteter med (de gangene man ber om det) men dem klarer man som oftest ikke så mye av, i og med at kjøttporsjonene er enorme! Men ja, i følge de som følger lavkarbo-inntak-prinsippet så er det sunt å proppe i seg masse kjøtt så lenge man ikke rører potetene eller dessert eller sausen. Og saus tilhører sjeldenheten, med andre ord så spiser jeg jo meget sunt, kan spise fetmat med verdens beste samvittighet! (*Smile bredt*)
           På bildet under her er det ribbe som jeg spiste under familiemiddag i forbindelse med at Anas datter fylte 2 år. En veldig fin feiring, som jeg skal blogge mer om i et senere innlegg. Bildet er satt med for å illustrere porsjonene, dette er etter at jeg hadde spist meg stappmett, vi tok det med som doggybag, og spiste fortsatt av det i to dager etterpå. PS: Fatet er SVÆRT!
          En dag prøvde jeg en vegetarrett. Om du vil høre den historien foreslår jeg at du fortsetter å lese under bildet.

Min porsjon (det som er igjen etter at jeg var stappmett)

Forrige onsdag ble jeg matforgiftet. Ja, det var i forbindelse med at jeg prøvde meg på vegetarmat. En ting er allerede avklart i dagens innlegg: Det er vanskelig, tilnærmet umulig å finne god vegetarmat i Buenos Aires. Men ingenting er umulig, hvertfall ikke det som bare er tilnærmet umulig.
           Etter spanskleksjonen min forrige onsdag, så var jeg innom en sveitsisk godsak butikk. Der var det mye godt! Hjemmelagde karameller, krutonger, små kaker i alle fasonger, og alt var veldig for seg gjort. Så jeg kjøpte med meg masse karameller, og ble selvfølgelig enda mer sulten av å stikke innom der enn jeg allerede var. Lunsjtid.
            På andre siden av gaten ser jeg en kafé, står at deres spesialitet er pizza og pasta (er som oftest det som er spesialiteten, dersom det ikke er carne, eller storfekjøtt), så jeg krysser gaten. Kaféen er småsjabby, med har en viss stil. Mest sjabby er kelneren, han er rundt 190 høy, har pæreformet kropp med småskittent hvitt forkle rundt. I tillegg går han som en cowboy, mest som en som over etterligner gåstilen til en cowboy.
            Hvertfall, jeg får menyen av han. Ser på den. Alt er på spansk. Denne gangen tenker jeg å prøve å bestille noe jeg ikke skjønner hva er. Og i denne sjappa passer det bra, for dem har dagens rett her. Og den er i tilleg ganske billig! Jeg har ikke den ringeste anelse om hva det kan være, men jeg bestiller den. Kan fortsatt ikke gjengi det den het desverre.
            Tar ikke lange tiden før jeg får den og drikka mi. Det ligner på en slags tjukke kjøttpølser innbakt i masse ost og det svømmer i tomatsaus. Jeg skjærer meg en bit og smaker, ganske godt, men meget spesielt. Viser seg at det ikke er kjøttpølse i det hele tatt, men urtepølser som er innbakt i ost. En vegetarrett rett og slett. Hadde jeg ikke forestilt meg at jeg skulle klare å snuble over på slump. Men jeg spiser nesten alt, såpass godt er det. Så kanskje det ikke er så dumt å være vegetarianer likevel!
            Men det er der jeg tar feil. Dagen etter kommer straffen for at jeg mot bedre viten vendte ryggen til mine carnivoriske vaner. Når jeg våkner er jeg småkvalm og har mageknip. Jeg reiser til spansktimen min, og det utvikler seg etterhvert til vanvittige magesmerter. Gjør så vondt på vei til metroen at jeg i blant må stoppe opp og holde pusten før jeg klarer å gå videre. Resten av dagen går til å ligge i sengen og synes synd på seg selv, til å sitte på ramma og synes like synd på seg selv. Bare væske som kommer ut av kroppen denne dagen.
            Moralen, slik jeg tolker den, er at det er direkte usunt å være vegetarianer! Og jeg vilel ikke anbefale det til min verste fiende.. Så all honør til dere vegetarianere, er helt utrolig det dere er villige til å gå igjennom for det dere tror på.

Og til dere blogglesende samer, som altfor mange ganger har hørt vitsen om kald kaffe. Her er den praktisert! Kaffen kokes på morgenen, så varmer man den når man vil drikke i løpet av dagen, gjerne i et krus i mikroen.
Kald kaffe? Ja takk! Kan du varme den for meg?

Enn så lenge sier jeg Arnold Schwartzeneggers berømte spanske gloser: Hasta la vista (baby)!