Yo soy Carl-Gøran. Y soy norvego.

Det er altså det første jeg har lært. "Jeg er Carl-Gøran, og jeg er norsk." Sitter her og venter på spansklæreren som kommer klokken tolv. Hadde min første time på onsdag. Onsdag var en stappet dag. Hadde først undervisning fra 13 til 15, så jogging med Lorena og noen andre utvekslingstudenter kl 16, og kl 1930 var det kunstutstilling, etterpå der igjen var det tango, hadde jeg skjønt at det skulle være tangotimer, hadde jeg selvfølgelig tatt det, men jeg misforstod, trodde det var en plass der alle danset tango. Ble i stedet sittende å se på de andre som danset tango. Som også var interessant.

Selve plassen var meget spesiell. Inngangen var litt skjult. Og du kommer inn i en gang som minner om en norskskole som ikke har vært vedlikeholdt siden krigens dager. En feit fyr som viser deg veien og spør om du vil ha undervisning, eller om du bare skal ha adgang. Jeg ba jo bare om adgang, siden jeg ikke visste vi skulle ha undervisning, ikke bare å få med seg alt når beskjedene er på spansk. Neste gang, da skal jeg være med på dansen. Men hvertfall, så går man opp en trapp. Og kommer inn i et svært rom.  Da mener jeg et rom som ville gjøre mange bilverksteder i Norge misunnelige. Er høyt opp til taket, vil tippe 10 meter. Veggene er av gråmur, men dekket med malerier i alle farger på alle veggene. Et av maleriene kan minne litt om solgudens øye, om du har lest Don Rosas historie om onkel Skrue og solgudens tempel. Baren er lang, med kjøkken, eller stekeplater bak. Og forran baren er det et svært gulv med masse bord, i alle størrelser og fasonger. Stolene er skikkelig gamle, og ikke eb stol er lik! Er både krakker, fluktstoler, lenestoler, kjøkkenstoler, treesker som brukes til stol, og listen bare fortsetter. Er i og for seg interessant å se på tangokurset. Er jeg og en belgier, som jeg ikke helt har fått med meg navnet på, som sitter på hver vår barstol og ser på, mens vi drikker Quilmes, en lys og god lokal øl.

Kunstutstillingen vi besøkte før. Jeg, Lorena, Vida, Hilde og han beligieren var imponerende. Jeg er ikke spesielt kunstnerisk av meg, men dette kunne til og med jeg se at det var klasse over. Gustavo Solari heter maleren som har malt bildene. Han maler naturen og menneskene slik de var på begynnelsen av 1800-tallet. Gauchos, som er de argentinske cowboyene går igjen. Maleriene er utrolig detaljerte. Alt fra fugler i det fjerne, til små løv på bakken.

Joggeturen var også interessant. Vi jogget i en av de største parkene i Buenos Aires, som jeg ikke helt klarer å huske navnet på nå. Jeg kom jo rett fra undervisning, så jeg hadde sekk på ryggen, som jeg tipper veide 8 kg. Det var første hinder til at det kunne bli en vellyket joggetur. Det andre hinderet var at de andre, inklusiv Lorena, var skikkelige løpere, med lange tynne kropper og lette bein. Så jeg med min stadig voksende ølmage skjønte med en gang, at jeg aldri kommer til å klare å holde følge. Det klarte jeg heller ikke. Vi hadde vel jogget ca 400 meter, før jeg ble igjen. Skylder på at sekken min var så tung! Men var en fin park å småjogge rundt, tok to runder, tipper det var nærmere 3 kilometer å jogge rundt, uten å kunne garantere noe. Var to vann i parken, og den virket japansk inspirert, med lave trær med brede kroner. Deilig med litt grønt etter bare grå asfalt og bygninger.

Uttøyning etter joggeturen. Fra venstre: Emmanuel, Lorena, Alex og David.

Mens på dette er jeg også med.

Gustavo Solaris kunst. En gaucho som holder tak i håret til en kvinne. Var en tøff tid i Argentina, han har en kniv i hånden som dere ser.

Har shoppet. Don't I look handsome? ;D